Under «Pinglemånad» ble en helt spesiell karakter født: forskeren Professor Nesegrehv. Fordelen med denne innfallsvinkelen er at man kan jo forske på alt. I denne sammenhengen var professoren langt inni et forskningsprosjekt der hun fordypet seg i såkalt pinglomani.
Pingler finnes i alle former og fasonger. Man har for eksempel «badepingler», en nokså utbredt type. Dette er ofte kvinner i 50-årsalderen, selv om badepingling også kan utarte seg i alle kjønns- og aldersgrupper. De kjennetegnes av sterk motvilje mot å bade i kaldt vann og kan ofte høres på lang avstand. Professor Nesegrehv spurte barna om de hadde møtt noen pingler noen gang, og det hadde de. De fortalte om insektpingler, ryddepingler, ja, til og med fiskepingler hadde de møtt.
Nylig hadde professor Nesegrehv gjort nye og interessante funn rundt en helt ny pingleart: Pinglus Minglus. Den var fryktelig vanskelig å oppdage, for den hadde sterk aversjon mot professorer og pleide å stikke til skogs med en gang noen nærmet seg. Derfor måtte professor Nesegrehv få hjelp av barna til å utvikle et teorigrunnlag om Pinglus Minglus, hvilke egenskaper den hadde og ikke minst – hvordan den så ut. Slik ble noen av forskningsresultatene:
